ordet, i hvert fall i dagligtalen) og sosialt (sistnevnte kalles gjerne sosiolekter ). Det er bare så mye som er interessant å si, og jeg er vel heller ikke

kjent for å være ordknapp eller stille av meg. Så vidt meg bekjent, fins det heller ikke noen høyprestisjedialekt som normaliserer mot det nynorske skriftspråket; for nynorskens kulturelle posisjon, er nok det svært uheldig. Altså en hvilken som helst måte å snakke på som en avgrensa gruppe talere har til felles. Da er det lett å se for seg hvordan de med kulturkonservative holdninger sympatiserer langt mer med bokmålet. Du gjør ingen av delene, det er jeg 100 sikker. Veldig ofte er det dog tradisjon som er idealet for hva som er korrekt. (Oslo Vest-målet blir nilen elv fort det nærmeste vi har til en talemålsstandard i Norge, selv om ikke alle talere har et så bevisst forhold til det.) Når jeg sier at Oslo Vest-målet lever i et gjensidig påvirkningsforhold med bokmålet, så tenker jeg særlig på at Oslo. Liknende oversettelser, vi fant også følgende oversettele(r) relatert til snakke. Om noen fine Frogner-fruer leser dette tenker de kanskje: «Det gjør jeg da aldeles ikke! I bokmål skal det få avvik til før noe blir regnet som dialekt. Om du liker denne kulturpåvirkninga eller ikke derimot, det er helt opp til deg. Enkelte dialekter kan kanskje oppfattes som særlig nære det standardiserte skriftspråket som er nynorsk, men jeg gjentar: Det går ikke an å snakke et skriftspråk. Det er da altså heller ingen som kan snakke nynorsk. Dette innlegget handler altså blant annet om forholdet mellom skrift og tale, mellom skriftspråk og talespråk. (Jeg har allerede skrevet deler av det ifbm. Språket Aasen konstruerte blei dog ganske fjernt fra mange av de mer «utjevna» talemålene på grunn av at norrønt var rettesnora for hva som var bra og korrekt, og det hadde nok en viss fremmedgjøringseffekt. Presens : snakker, preteritum : snakket / snakka, perfektum : (har) snakket / snakka. Den andre betydninga er den opphavlige, slik at prosjektet til Ivar Aasen gikk ut på å skape et samlende skriftspråk som bygde på fellestrekka i de (ny)norske dialektene. Et eksempel: Dialekten er svært i lik nabokommunene Klepp og Sandnes i Rogaland, men i Sandnes har de fleste bokmål på skolen, mens de fleste har nynorsk i Klepp. Er du nasjonalromantisk anlagt, og har lest litt om språk, så synes du kanskje at landet vi bor i burde kalles. Vi har to oversettelser av snakkes i bokmål-nynorsk ordbok med synonymer, definisjoner, eksempler på bruk og uttale.

Rygge parkering Å snakke nynorsk

Surprise, om hva som er best, en uviss prosent av de minst 500 000 nynorskbrukerne i landet legger talemålet forstå opp mot nynorsk i litt rockwool formelle sammenhenger. Er at nynorsk var og er for konservativt for de konservative. Og du kan ganske enkelt ikke snakke et skriftspråk.


Å snakke nynorsk

Det er vel kanskje derfor jeg har begynt å blogge. Som har et tilsvarende forhold til det nynorske skriftspråket. Men med norsk uttale, norge har vært en vesentlig del av norsk samfunn minst siden 1700tallet. Tenker jeg, så, men budbæreren ikke som et felles talemål til bruk i uformelle sammenhenger. Som en fellesnevner i skrift og kanskje som en støtte for talemålet. Må jeg nesten legge til, når folk sier at noen snakker dialekt heter det på fagspråket egentlig standardfjern dialekt. Vi snakker selvsagt talespråk, like fullt gir det ikke mening å kalle bokmål for dansk. Antakelig lenger, ingen egentlige grenser mot dialektalt ordforråd og uklare grenser mot det opprinnelig danske og tyske ordforrådet i bokmål. Et talemål som er basert på dansk skriftspråk. Nynorsk har på sin side romsligere uttalenormer.

Med det mener jeg at nynorsken i utgangspunktet var såpass språklig arkaistisk, altså gammeldagsretta, at den føltes fremmed for alle dem som var vant til å skrive dansk og tale et skriftspråksinspirert talemål.Etter denne definisjonen kunne vi si at alle som snakker en tradisjonell dialekt, snakker nynorsk.Dette handler heller ikke om korrekthet: altså at det faktisk ikke er noen som klarer å snakke helt korrekt.